Fagseminar: Kunst - Mangfold - Definisjonsmakt
SKINN og RiddoDuottarMuseat, fagenhet for kunst arrangerte i Tromsø 18 og 19 april, der det ble stilt spørsmål ved kunstdiskursen og hva som definerer det gyldige på den nasjonale kunstscenen-med vekt på mangfoldsperspektivet.
Foreleserne på programmet var valgt ut for sine ulike ståsteder i debatten knyttet til kunst med samisk tilknyting. Seminaret ble gjennomført med støtte fra FRITT ORD.
Forelesere: John Gustavsen (ordstyrer), Hanna H. Hansen, Svein Flygari Johansen, Aslaug Juliussen, Thomas Kintel, Britta Marakatt-Labba, Dag Solhjell og Bjørn Vassnes.
Kunstviter Hanna H. Hansen hevdet i sitt innlegg at «samisk kunst kan være hva som helst, men hva som helst ikke kan væresamisk kunst.» Mens Thomas Kintel i sitt foredrag med tittel, Hva står på spill i samisk kunstverden? Blant annet stilte han spørsmål om man kan si at «samisk kunst» kan defineres ut fra det formål å bidra til å styrke, bevare og utvikle det samiske samfunnet? Problemstillingene går rett i kjernen til dagens diskusjon om definisjonsmakt rundt kunst med samisk tilknytning, og om det finnes en særegen samisk samtidskunst.
Kunstneren Britta Marakatt-Labba beskrev i sitt innlegg behovet mange samiske kunstnere følte for å stå sammen som gruppe for å bli respektert som kunstnere. Sammen dannet de Masigruppen for å bevisstgjøre publikum og skape skillelinjer mellom tradisjonelt samisk håndverk og samisk billedkunst. Denne kunstnergruppen dannet grunnlaget for dagens Samiske Kunstneres Forbund (SDS) som i dag har over 70 medlemmer og innbefatter samiske kunstnere, kunsthåndverkere og fotografer. SDS har en betydelig definisjonsmakt for begrepene samisk kunst og hvem som kan kalles en samisk kunstner.
Paralleller kan trekkes mellom SDS´s definisjonsmakt innen det samiske kunstmiljøet og det den vitenskapelige journalisten Bjørn Vassnes kaller «kunstteoriens dominans i dagens Euro-Amerikanske kunstbildet». Vassnes hevder «kunstteoretikerne har ranet til seg definisjonsmakten, makten til å bestemme hva som skal slippes gjennom nåløyet og kalles kunst.» SDS´s definisjon av begrepet samisk kunstner er sterkt debattert innad i miljøet, men kan være vanskelig å forstå for utenforstående. De samiske kunstbegrepene blir brukt på en flytende måte og endrer innhold avhengig av hvem som tar dem i bruk.
Kunstsosiolog Dag Solhjell stilte i sitt foredrag spørsmål ved om grupper med egne kunstsystem slik det samiske har, også kan ha et eget kunstbegrep, forskjellig fra andres. Han viste til den iboende konflikt mht. til at det kan skilles mellom to typer samisk kunstnerolle. Hvorav den ene deltar bare i det samiske kunstsystemet å gjerne er mer knyttet til det tradisjonelle håndverk, tradisjonelt materiale, samt samisk motivkrets. Den andre kunstnerrollen beveger seg ganske fritt mellom det norske og det samiske kunstsystemet og kunstdiskurs. Disse kunstnerne som Solhjell betegner som nomadiske er mindre håndverksorientert og mer samtidsorientert i sin kunst.
Det er også vanskelig å se klare skiller mellom kunstnerne med opphav i samiske områder, som blir definert som samiske kunstnere som f.eks Geir Tore Holm, og kunstnere som blir definert utenfor som f.eks Svein Flygari Johansen. Begge jobber med temaer og materialer knyttet til samisk identitet. Flere av kunstnerne fra miljøet er fokusert på identitet i det universelle kunstspråket – som det samiske er en del av. Historisk sett har det vært viktig for kunstnere å organisere seg for å stå styrket sammen om kunstnerrollen og kunsten. Aslaug Juliussen pekte i sitt innlegg på at i dag velger generelt flere kunstnere å stå utenfor organisasjonene, og mener de kan stå sterkere alene.
Et spørsmål er om en særegen samisk kunstnerorganisasjon, hvor kravene til å bli inkludert er etnisk fundert, tjener kunstneren og kunsten på dagens kunstscene? En stor del av problemet knyttet til samisk- og annen ikke vestlig kunst er at den blir ikke anerkjent som selvstendige kunstuttrykk i dagens vestlige kunstteoretiske bilde. Kunsten blir betraktet i et etnologisk perspektiv og satt utenfor definisjonen kunst. Samiske kunstnere møter dermed store utfordringer for å bli akseptert på lik linje med andre samtidskunstnere.
Thomas Kintel påpekte i sitt foredrag at for å unngå essensialisering og stereotyp kategorisering av den samiske kunsten og kunstnerne, må de enten frikobles fra de etniske bindingene, eller framstå som en egen og likeverdig størrelse basert på etnisitet.
Disse problemstillingene gjør debatten omkring samisk samtidskunst kompleks og vanskelig å ta tak i. Tematikken vil bli brakt videre i samarbeidsprosjektet mellom SKINN og RiddoDuottarMuseat, fagenhet for kunst. Vi planlegger et oppfølgingsseminar, en utstillingsturnè med nyere kunst skapt av kunstnere med samisk tilknyting og en publikasjon som skal ta form i løpet av mangfoldsåret 2008 og iverksettes 2009. For mer informasjon om prosjektet besøk vår hjemmeside: www.skinn.org
Prosjektet har i sin helhet fått bekreftet støtte fra FRITT ORD, Kulturkontakt Nord, Samisk kulturfond, Norsk Kulturråd, DKS Nordland og DKS Finnmark.
